Fly er et av verdens tryggeste transportmiddel, men langt i fra det mest helsebringende. Den tørre luften ombord gjør at vi tørker ut hvis vi ikke får i oss nok drikke. Luftfuktigheten ombord kan være så lav som 10 prosent, noe som er langt lavere enn det vi er vant til nede på bakken. Øynene blir tørre og slimhinnene i nese og hals får gjennomgå. Trykket, som også er lavere enn normalt, gir hovne bein og trykk for ørene.
Perfekte miljøet for magebakterier
Fly er dessuten det perfekte miljøet for blant annet magebakterier, konstaterte mikrobiologer ved det amerikanske Auburnuniversitetet i fjor. Ifølge forskerne kan Ecoli-bakterien, en vanlig årsak til diaré og magesyke, overleve inntil fire døgn på diverse knapper på armlenet eller på brettet på stolryggen.
Antibiotikaresistente stafylokokkbakterier på overflater forsvinner først etter en uke.
– Bakteriene trives særlig godt på myke materialer, for eksempel på armlener og i setelommene. Likevel smitter de oftere fra vannkraner og andre steder som mange er i berøring med, forteller forskningsleder James Barbaree ved universitetet i Auburn.
I moderne fly filtreres luften
En annan risikofaktor er å bli smittet av forkjølelse fra medpassasjerer. I moderne fly filtreres luften riktignok effektivt, men risikoen for å bli smittet er likevel overhengende når man i timevis sitter tett sammen.
– Hvis noen i kabinen er forkjølet eller har influensa, er sannsynligheten stor for at viruset overføres til andre i nærheten. Filteret i ventilasjonssystemet fanger opp de fleste mikroorganismer, men det er umulig å kontrollere fullt ut hvordan luften beveger seg i kabinen, sier James Barbaree.
Stillesitting er en annen helserisiko, særlig under flyvninger over Atlanterhavet eller på andre lange flyreiser. I en britisk studie der man undersøkte drøyt 230 reisende som alle hadde fløyet i mer enn åtte timer, fremgikk det at hver tiende middelaldrende passasjer var blitt rammet av en eller annen form for blodpropp.
– Risikoen for å utvikle blodpropp øker når man sitter stille, en risiko som stiger med alderen. Graviditet og bruk av p-piller gir også en viss økt risiko, sier Stefan James, professor i kardiologi ved Uppsala Clinical Research Center.
"Økonomiklassesyndromet"
For cirka femten år siden ble forskere i Japan oppmerksomme på en rekke tilfeller der personer døde etter lange flyreiser. Man begynte da å snakke om ”økonomiklassesyndromet” – flypassasjerer som sitter inneklemt i trange stolrader og som derfor rammes av blodpropp.
– Det er vanskeligere å bevege seg og strekke ut beina når man sitter trangt. Har man vindusplass, kan det være ekstra kronglete å komme ut i midtgangen.
Da får man heller bevege litt på føttene og forstyrre naboen så man kommer forbi en gang i blant, sier Stefan James.
En blodpropp begrenset til leggen er sjelden alvorlig, men skal behandles med blodfortynnende medisin. Farlig blir det først når blodproppen vokser før den blir oppdaget.
– Blodpropp som utvikles i leggen og forfl ytter seg til lungene er en relativt vanlig sykdom, men de fleste som dør etter å ha fått blodpropp i lungene, er gamle og har andre sykdommer i tillegg, sier Stefan James.
Urolig mage
Prøver viser at vannet ombord har blitt bedre, men enkelte forskere råder oss til forsiktighet når det gjelder tappevann – det har tidligere vist seg å innholde bakterier.
Hovne føtter og bein
Mange får hovne legger og føtter av det lave trykket og av å sitte stille.
Smerter i ørene
Trykket i flyet er lavere enn på bakken, noe som gir et trykk for ørene, noen ganger også smerter ved takeof og landing.
Tørre slimhinner
Luften i flyet er tørrere enn normalt, derfor er det vanlig at øyne, hud, hals og nese påvirkes. Spesielt ubehagelig kan det være hvis du bruker kontaktlinser.
Jetlag
Tre timers tidsforskjell er alt som skal til for å sette kroppens biologiske klokke ut av spill. Trøtthet, hodepine, dårlig humør og redusert appetitt er ikke uvanlig.
Økt infeksjonsfare
Kabinluften renses gjennom filter, men fordi mange mennesker sitter sammen i mange timer, øker risikoen for å bli smittet av virus fra medpassasjerer.
Fem spørsmål om jetlag till søvnforsker Göran Kecklund
Når rammes man av jetlag?
– Man merker det når det er mer enn tre timers tidsforskjell, enkelte påvirkes også ved to timers forskjell. Men da går jetlagen raskere over enn når tidsforskjellen er større.
Hvordan påvirkes kroppen av å være ute av rytme?
– Den biologiske klokka justerer seg langsomt, og klarer ikke å innhente flere timer om gangen. Man blir trøtt, appetitten endres, humøret påvirkes og prestasjonsevnen reduseres.
Hva skal man unngå når man har jetlag?
– En lang biltur når man han landet – man risikerer å sovne bak rattet. Ved forretningsreiser bør man unngå tøffe forhandlinger og viktige beslutninger den første dagen. Da år motparten overtaket!
Hvilken sammenheng er det mellom jetlag og overvekt?
– Søvnproblemer påvirker fordøyelsen og kan føre til at man lettere legger på seg noen kilo. Mangel på søvn gir også sug etter raske karbohydrater; mange kompenserer trøttheten med å spise søtsaker.
Hva er ditt tips mot jetlag?
– Prøv å ta en høneblund på flyet, og vær forsiktig med alkohol. Unngå å sovne før ti på kvelden når du er framme. Det er bedre å være i dårlig form den første dagen enn å ha flere halvdårlige dager. Ta en kort powernap hvis du blir overmannet av trøtthet, og vær mest mulig ute. Dagslys år fart på omstillingen.
Tekst Linnea Bolter
