Hver annen mann over 60 år har prostataforstørrelse. Som oftest er dette ufarlig, men også en godartet prostataforstørrelse kan føre til stort urinbesvær. Her forteller Jan-Erik Damber, professor og overlege i urologi, det viktigste du trenger å vite om prostata.
Fire av fem menn rammes
Prostatakjertelen begynner å vokse på menn i 30-årsalderen. Med høyere alder får nesten alle menn forstørret prostata. Når prostatakjertelen blir forstørret, presses urinrøret sammen og urinen får vanskeligere med å passere. Det blir da behov for et øket trykk for at det skal åpnes opp og urinen skal kunne slippe ut, og det fører til at det kan bli vanskeligere å tisse.
Prostataforstørrelse som ikke kommer av alvorlig sykdom (som kreft) kalles godartet prostataforstørrelse, eller benign prostatahyperplasi, BPH.
Prostataforstørrelse er svært vanlig blant menn, og innebærer at prostatakjertelen vokser i omfang.
– Mer er halvparten av alle menn i 60-årsalderen har en forstørret prostatakjertel, og for menn over 80 år er tallet fire av fem. Men mindre enn halvparten av de rammede får plager, for eksempel med vannlating om natten, sier Jan-Erik Damber, professor og overlege i urologi ved Sahlgrenska universitetet i Göteborg.
Prostata er en kjertel
Prostatakjertelen, som også kalles blærehalskjertelen, omslutter urinrøret rundt området der det forlater urinblæren og går ut i penis. Prostatakjertelen oppgave er å danne transportvæske for spermiene på deres vei fra urinrøret i penis og fram til egget i livmoren. Funksjonen styres til dels av det mannlige kjønnshormonet, testosteron, som dannes i testiklene.
Symptomer på forstørret prostata
Leger deler opp plagene en forstørret prostata kan gi i to kategorier; irritativt besvær og obstruktivt besvær.
– Irritativt besvær er de symptomene som pasienten oftest søker hjelp for, som vannlating, å måtte tisse ofte i løpet av dagen og flere ganger også om natten, å føle seg tissetrengt ofte, og måtte på toalettet ekstremt raskt, samt noen ganger oppleve at urin rekker å lekke ut innen man har rukket å nå fram til toalettet, forklarer Jan-Erik Damber. Plagene kan føre til at man begrenses i hverdagen, ettersom man alltid må forsikre seg om at det finnes et toalett i nærheten.
– Obstruktivt besvær er når urinen har vanskelig for å slippe ut, og så renner svært langsomt når man tisser. Kanskje man ”tisser på skoene”, siden strålen mister kraften og blæren har vanskelig for å bli skikkelig tømt. Urinen må tvinges fram og det kan bli flere avbrudd når man tisser. Det kan også bli etterdrypp når man har tisset ferdig, siden det finnes resturin igjen i blæren, sier Jan-Erik Damber.
De obstruktive plagene kan i sjeldne tilfeller føre til blokkering – og da skal man søke akutt hjelp og få satt inn et kateter.
Hjelp ved problemer med prostata
Hvis du kjenner igjen symptomene som beskrives ovenfor, skal du først gå til fastlegen din, som ved behov vil sende deg videre til en urolog.
– På kontrollen måler man prostatastørrelsen, samt undersøker hvordan pasienten tisser og hvor godt blæren tømmes. Man kan også gjøre undersøkelser som måler trykket i blæren under vannlating, forteller Jan-Erik.
Det testes også for prostatakreft – den mest vanlige kreftsykdommen hos menn, og den mest vanlige kreftrelaterte dødsårsaken hos menn.
– Men ikke alle menn som har forstørret prostata får problemer, og det foreligger ikke noen øket risiko for kreft kun fordi man har en prostataforstørrelse. Forstørret prostata er ikke noe førstesymptom på prostatakreft, sier Jan-Erik.
Hvorfor får man forstørret prostata?
Årsaken til prostataforstørrelse er ikke klarlagt, men forskerne tror at det finnes en kobling til de hormonforandringene som kommer med høyere alder. Det foreligger også en viss arvelighet. Selv om prostataforstørrelse er vanlig kan det også finnes andre grunner til plagene, som overaktiv blære, problemer med vannlating, urinveisinfeksjon og nevrologiske sykdommer.
– Andre årsaker som kan forverre vannlatingsfunksjonen er velferdssykdommer som overvekt, høyt blodtrykk og diabetes. En del av vannlatingsplagene kommer også av dårlige vaner – man tisser for ofte og gjerne forebyggende, for å være på den sikre siden. Da signaliserer du til urinblæren at du er tissetrengt, selv om den ikke er full. Dette er vanlig hos både menn og kvinner, forklarer Jan-Erik.
Slik behandles problemer med prostata
Plager med urinveiene på grunn av forstørret prostatakjertel kan være uforandrede over lang tid – med de kan også forbedres og forverres. Den gode nyheten er at plagene i mange tilfeller kan bli mindre selv om ikke kjertelen blir det.
Hvis du har blod i urinen, vanskelig for å tisse, lekker urin eller har behov for å tisse ofte skal du kontakte helsehjelp. Gjelder det akutt besvær og du får totalstopp av urinstrålen (såkalt urinretensjon), skal du oppsøke hjelp snarest.
Har du lettere plager, og en lege har konstatert at det ikke foreligger en alvorlig sykdom, finnes det mye du kan gjøre selv for å påvirke plagene dine.
– Ved hjelp av helsekostpreparater, kosthold og mosjon kan man forbedre vannlatingsplagene sine, sier Jan-Erik Damber. Et vekstbasert legemiddel med ekstrakt av frisk dvergpalme kan benyttes ved lettere urineringsbesvær forårsaket av godartet prostataforstørrelse, for eksempel ved problemer med nattlig vannlating.
Har du prostataproblemer?
Her er symptomene på forstørret prostatakjertel:
- Du har svakere urinstråle
- Du må presse på for å tømme blæren helt
- Det kjennes som om urinblæren ikke blir skikkelig tømt
- Det blir avbrudd en eller flere ganger når du tisser
- Du har oftere behov for å tisse i løpet av dagen
- Du har behov for å stå opp og tisse flere ganger i løpet av natten
- Urin lekker, i sammenheng med at man plutselig føler seg tissetrengt.
