Søvnbehov

Studier viser at de som sover 7-8 timer per natt løper minst risiko for å utvikle sykdommer som påvirker både kroppen og hjernen, for eksempel diabetes og Alzheimers.

– Det er selvsagt personer som klarer seg med bare 5-6 timer, man kan ha genetiske forutsetninger for å gjøre det, men det finnes ikke så mye forskning om dette, sier Christian Benedict, forsker og dosent for nevrovitenskap ved Universitetet i Uppsala. Han påpeker også at selv om du opplever at du klarer deg med mindre søvn, kan du utvikle en sykdom i det skjulte.

Mange sover for lite

Studier i Sverige, men også fra andre land, viser at mer enn 30 prosent sover mindre enn syv timer per natt. Mange er heller ikke uthvilte når de våkner. 

Christian Benedict synes spesielt at det er problematisk at barn og unge, som trenger mer søvn, sover for lite.

– De må tidlig opp om morgenen, men er lenge oppe med sine elektroniske enheter. De som ikke sover nok, presterer også dårligere på skolen, sier han.

Christian Benedict synes også at voksne personer må bli mer bevisste om hvor viktig søvn er.

Søvnbehovet avhenger av alder

Nyfødte trenger mest søvn, 14-16 timer det første leveåret. Med alderen avtar behovet for så mange søvntimer. Personer over 70 år har et omtrentlig behov på 6-6,5 timer per natt.

– Når vi blir eldre forandres søvnrytmen, og vi orker ikke sove flere timer om ganger. Det er en naturlig prosess, og har som oftest ingen underliggende sykdom som grunn. Likevel benytter mange eldre seg av sovemidler, sier Christian Benedict.

Ulike søvntyper

De siste årene har det vært snakket og skrevet om A- og B-mennesker. Det vil si morgenfriske og kveldsvåkne personer. Forskerne tror at disse er genetiske betinget. B-mennesker er noe mer vanlig enn A-mennesker. Det finnes også en midtimellomtype som verken er ekstrem til den ene eller den andre siden.

B-menneskene har vanskelig for å leve i dagens samfunn, ettersom de fleste må på skolen eller jobben om morgenen. I puberteten går hjernen igjennom en forandring, og nettopp tenåringene blir mer kveldstyper.

– Samfunnet forandrer ikke sine vilkår for disse kveldsvåkne menneskene. Med en langsiktig tilpasning i skolen, med fleksibel arbeidstid og lengre sovemorgener, ville vi på lang sikt se at ungdommene ville prestere bedre resultater.

Råd til kveldspigge og morgentrøtte

Være i fysisk aktivitet, unngå koffein og smartphones på kvelden, og legge seg til samme tid hver kveld. Det er noen råd for den som har vanskelig for å sovne (se faktaruten). Mennesker som har vanskelig for å våkne til om morgenen kan snu tvert om på rådene.

– Hvorfor ikke ta fram mobilen med en gang om morgenen og starte dagen med en kaffe, spør Christian Benedict.

Christian Benedicts fem tips for å finne roen om kvelden

Skaff deg gode søvnvaner

– Legg deg til samme tid hver kveld, også i helgene. Forskyver du døgnet i helgene, kan du få såkalt sosial jetlag.

La smartphones og data bli igjen utenfor soverommet

– Skjermene gir fra seg et blått lys som forstyrrer produksjonen av melatonin, som er kroppens eget morfin. Det produseres i hjernen og har en søvndyssende effekt. I tillegg engasjeres vi emosjonelt av sosiale medier og forskjellige problemer, noe som ikke fremmer søvn.

Unngå kaffe, energidrikk og brus
– Koffein gjør det vanskelig å sovne, og kvaliteten på den dype søvnen din blir også dårligere.

Demp belysningen

– Slå gradvis ned på belysningen 30-60 minutter før du skal legge deg, da gir du beskjed til hjernen din at det snart er på tide å sove.

Tren

–Fysisk aktivitet 2-3 timer før leggetid hjelper deg mye. Når du forbruker energi, skapes et stoff som heter adenosin, som gjør det lettere å sovne.

Gode sider og produkter innen søvn og avslappning