Begrepet HSP ble først lansert på 1990-tallet av den amerikanske psykologen og forskeren Dr. Elaine N. Aron. HSP er ingen sykdom eller diagnose, men et karaktertrekk som finnes hos 15-20 prosent av befolkningen. Egenskapen er medfødt, og innebærer at personen har et mer følsomt nervesystem enn andre.
Høysensitive personer tar til seg tre til fem ganger mer informasjon enn resten av befolkningen. Det kan føre til at de lett blir overstimulert og har behov for å trekke seg unna.
– Følsomhet vurderes ulikt i ulike kulturer. I kulturer som ikke verdsetter sensitivitet, har de med HSP ofte lav selvfølelse. De får høre ”så følsom du er”, og føler seg unormale, skriver Dr. Elaine N. Aron.
Petra Dokken er historieforteller, foreleser og trendspaner – og dessuten høysensitiv. Hun kjenner seg godt igjen i beskrivelsen.
– Da jeg var yngre, og før jeg visste at det var mulig å sette ord på følsomheten min og at det var noe helt naturlig, kunne jeg føle meg liten i møte med kommentarer som ”ikke vær så følsom”. Nå er jeg både ydmyk og takknemlig for å være i kontakt med følelsene mine, forteller hun.
Dokken hørte om HSP første gang i 2012.
– Det var en stor lettelse, som å komme hjem. Plutselig fikk jeg en forklaring på følelsene mine. I dag opplever jeg det å være høysensitiv som en gave. Ved 20-årsalderen kunne jeg derimot bli grepet av panikkangst – jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere alle følelsene.
Høysensitive mennesker er ofte kreative og kunstneriske i liv- og yrkesvalg, men finnes også blant leger og advokater. De er på hele skalaen fra introvert til ekstrovert, med overvekt i den første gruppen. Studier viser at høysensitive også har særlig høy grad av empati og risikoforståelse, er opptatt av samfunnsproblemer og blir både bekymret og engasjert av spørsmål knyttet til miljø, etikk og rettferdighet.
En nylig publisert studie av blant annet Dr. Elaine N. Aron bekrefter at en høysensitiv hjerne reagerer med målbart større empati enn en ikke-høysensitiv.
– I det vestlige samfunnet der empati og følsomhet etter hvert blir sett på som noe verdifullt, betraktes høysensitivitet mer som en ressurs, forklarer Petra Dokken.
I en verden som domineres av det rasjonelle, raske og høylydte opplever imidlertid mange en lengsel etter et liv der de kan bruke hele seg og lytte til egne følelser.
– Høysensitive mennesker trengs, mennesker som ikke kan la være å kjenne etter, som våger å leve autentisk ut i fra det vitenskapelige faktum at å kjenne er å vite, og at empati er en strategi, sier Dokken.
Er du høysensitiv?
Her er 10 typiske kjennetegn for høysensitive mennesker.
- God på å lese andre mennesker og blir lett påvirket av andres følelser, og humør
- Blir lett overstimulert, sliten og stresset
- Trenger ofte mer søvn enn gjennomsnittet
- Er lyd-, lys- og luktømfintlig. Mange har også lav smerteterskel
- Føler seg ofte annerledes. Kan ha lav selvtillit hvis følsomheten opplevdes negativt i oppveksten
- Har et rikt og komplekst indre liv og kjeder seg sjelden alene
- Behov for å trekke seg tilbake for å hente seg inn etter sosialt samvær eller sterke opplevelser
- Er ofte samvittighetsfull og grundig i det de gjør. Opptatt av å ikke gjøre feil og kan bruke lang tid på å ta beslutninger
- Følsom overfor effektene av kunstig stimuli som sukker, koffein og alkohol
- Blir sterkt beveget av naturen og av kunstneriske uttrykk som kunst, film og musikk.
Tekst Katarina Sjöström