Hvordan skal vi klare fremtidens matforsyning, og hva kommer vi til å ha på tallerkenen?
Ifølge Christina Cheng, trendanalytiker og matstrateg, er ”food tech” en del av løsningen.

– Vi må spise både mer naturlig og mer høyteknologisk i fremtiden, sier hun.

Bærekraftig mat og spørsmål om hvordan matforsyningen blir i fremtiden, er noe som engasjerer trendanalytiker Christina Cheng – ikke minst med tanke på klimaendringer. For å forstå hva som til slutt kommer til å havne på tallerkenen, ser Christina for seg endring i matproduksjonen.

– Vi kommer til å måtte gjøre endringer på globalt nivå. Vi vil ikke kunne basere oss på mat fra dyrket mark, vi må også se på alternativer. Oppdrettsfisk er et eksempel, med oppdrett av fisk på land i store lukkede kretsløp slik at vi kan utnytte næringsstoffene i fiskens avføring til å gjødsle grønnsaker. Vannet renses i en lukket prosess og nitrogenutslippene reduseres. Denne typen sirkulære systemer er mer sannsynlig enn at vi skal spise insekter, tror Christina.

– Vi har ingen tradisjon for å spise insekter her i Norden. Ikke en gang i Thailand, der de for eksempel spiser gresshopper som snacks, er insektprotein basismat. Det trengs enorme mengder for å bli mett, og med en kilopris på 1000 kroner for melorm og sirisser blir det for dyrt, tror Christina.

Utvalget i fremtidens butikker vil sannsynligvis være annerledes.

– Vi kommer neppe til å ha paprika og avokado året rundt. Det kommer til å se mindre innbydende ut i grønnsaksdisken, men det er ikke bærekraftig å ha et bredt tilbud av frisk frukt og grønt året rundt, mener Christina.

Til gjengjeld kommer sesongvariasjonen til å øke, og lokalmaten vinner terreng. 80 prosent av råvarene våre bør komme fra den regionen vi lever i, 20 prosent utenfra.

Vi vil også måtte se på spiselige alternativer fra planteriket. Ifølge Christina finnes det mange råvarer vi kan spise, vi må bare utvide synet vårt på hva som er spiselig. Invaderende lupiner og parkslirekne, for eksempel.

– Det er på tide å gjeninnføre vekster vi dyrket før og brukte til proteinkilder, som kikerter og bondebønner, sier Christina.

Utfordringen er å finne gode måter å tilberede disse råvarene på.

– Jeg ser en stor, mer smaksdrevet, interesse for plantebaserte råvarer som våger seg bortenfor de vanlige kjøttreferansene. Vi kommer til å spise mer plantebasert, men løsningen er ikke vegetariske ”pølser”.

Kjøtt kommer til å bli en luksusvare. Vi kommer til å spise mindre, men bedre kjøtt, tror Christina.

– Allerede nå roper vi høyt om økte matpriser, men maten kommer til å bli enda dyrere fordi vi må endre matproduksjonen, mener Christina.

Fremtidens matproduksjon bygger på regenerativt jordbruk og agroøkologi. Det handler om å styrke de naturlige økosystemene med fokus på å forbedre jordhelsen, først og fremst å øke karbonlagringen i jorda – og det biologiske mangfoldet. Både FN og IPCC (FNs klimapanel) anser dette som noen av de meste potente verktøyene for å klare klimakrisen. I visse tilfeller omfatter det også dyr og sosial velferd.

– Det er for eksempel bedre for jorda at vi deler opp åkeren og har fire ulike avlinger der. Vi mister imidlertid prisfordelene som følger med storproduksjon, sier Christina.

Sjømat blir viktig fremover. Hele 70 prosent av jordens overflate består av vann, likevel kommer bare to prosent av matproduksjonen vår fra havet. I fremtiden kommer vi til å spise mer alger, tang og strandvekster.

På fremtidens tallerken ser Christina også presisionsfermentert mat. – Tanken er å bruke mikrober – bakterier – som tygger i seg næring og spytter ut noe annet vi ønsker å få, som proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler. Mikrobene kan dyrkes i store tanker og blir som små skreddersydde fabrikker, forklarer Christina. Slik vil mat kunne produseres uten dyrking i jorda. Den første mikrofabrikken i EU er allerede under bygging.

– Det er utrolig kult. Vi kommer til å redusere behovet for dyrkbar mark, og vi kan få all essensiell næring fra denne formen for presisjonsfermentering. Tanken på at vi kan forflytte en så stor del av næringsproduksjonen vekk fra jordbruksareal, er mind blowing, sier Christina. Det kuleste akkurat nå, ifølge Christina, er Solar Foods produkt Solein, et høypotent pulver med rundt 60 prosent protein, tre ganger mer enn kjøtt. Det produseres kun ved hjelp av elektrisitet og luft, og utgangsstoffet er nettopp en mikroorganisme. Pulveret som er sluttproduktet, kan brukes i matprodukter. Kanskje dette er noe som vil finnes på alles tallerken i fremtiden. – Og du kan fint lage pannekaker med det, sier Christina og ler.

På fremtidens handleliste

· Presisjonsfermentert næring (protein, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler) i pulverform.

· Villhøstede råvarer, som den invaderende arten parkslirekne og urte-planten fjellkvann.

· Personlig probiotika, adaptogener og boosters med viten-skapelig bevist effekt på alt fra immunsystem og mental årvåkenhet til søvn og hud.

· Kulturvekster og stauder, som gråerter/pillerter og korallinser/røde linser, samt flerårig ris.

· Lavprosessert mat, spesielt plantebaserte kjøttalternativ.