– Trening gir ikke bare bedre kondis og velbehag. Men også bedre hukommelse, økt konsentrasjon, økt kreativitet samt høyere stresstoleranse og intelligens, sier Anders Hansen, overlege i psykiatri.
Vi kan se på hjernen vår som et utrolig sofistikert økosystem, bestående av 85 milliarder hjerneceller i stadig forandring. Etter MR, magnettomografens, gjennombrudd innen hjerneforskning har vi lært at hjernen er formbar. Hvert synsinntrykk du får, hver tanke du tenker – alt setter spor og forandrer hjernen din litt. Vi har altså stor mulighet for å påvirke intelligensen og våre kognitive funksjoner, ikke gjennom kryssord, sudoku eller avansert hjernegymnastikk, men ved noe så enkelt som daglig mosjon.
I følge Anders Hansen, overlege i psykiatri, er en halvtimes gange eller enn løperunde ikke mindre enn en mental «oppgradering».
– Trening har en helt utrolig effekt på hjernen. Det er bra for alle tankemessige evner som kreativitet, hukommelse, planleggingsevne og konsentrasjon. Alt blir bedre av at vi beveger oss. Det har til og med vist seg at visse deler av hjernen vokser når vi beveger oss, sier Anders.
Les også: Hvor mange ganger i uka bør vi trene?
Den nyeste hjerneforskningen
Hans egen interesse for hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen ble vekket da han som psykiater så et tydelig mønster hos pasientene sine. De som mosjonerte hadde det bedre, og falt ikke i like stor grad tilbake i depresjon. Anders begynte da å kikke på forskningen på dette området.
I en studie der man ved hjelp av MR har undersøkt hjernens aktivitet, har forskere sammenlignet en gruppe individer som mosjonerer, ved å gå en halvtime et par ganger i uken, med en gruppe som ikke mosjonerer. Resultatet var forbløffende. Ikke bare hadde gruppen som mosjonerte bedre kondisjon, men psykologiske tester viste også at de eksekutive funksjonene – et begrep som blant annet omfatter evnen til å ta initiativ, planlegge oppgaver og holde på konsentrasjonen – var forbedret hos dem som hadde gått gåturer.
– Det er et utrolig resultat. Moderne hjerneforskning har for første gang i menneskehetens historie gitt oss en mulighet til å kikke inn i hjernen og se hvordan den fungerer. Og det kanskje aller mest uventede funnet er dette: Ikke noe annet organ påvirkes og styrkes like mye av fysisk trening som hjernen vår, sier Anders.
Fra steinalderhjernen til vår nåværende
Årsaken til at mosjon gir slik effekt på hjernen vår er trolig fordi hjernen gjennom historiens løp har utviklet seg langsomt.
– Det er ikke mye som har skjedd med hjernen vår på 20 000 år, men samfunnet vårt har forandret seg radikalt på bare noen hundre år. Vi har altså fortsatt steinalderhjernen vår i behold, mener Anders. Når vi historisk sett har vært i bevegelse, har det vært for å jage byttedyr og oppdage nye jaktområder. At fysisk bevegelse da ga funksjoner som forbedret hukommelse og skjerpet konsentrasjon, øket også sjansene våre til å overleve.
– Sitter man stille skjer det ingenting. Fra et evolusjonært perspektiv finnes det da ingen grunn til å legge inn et ekstra hukommelsesgir.
Treningens fordeler for hjernen
Å trene tre dager i uken gir mer konsentrasjon, bedre hukommelse, økt evne til å ta initiativ og til å planlegge oppgaver, forbedret innlæringsevne og økt toleranse for stress. Du får det rett og slett mye bedre på mange plan – psykisk så vel som fysisk. På lang sikt fører trening også til at hele hjernen arbeider mer effektivt. Det kommer av at hjernens forskjellige hjernelapper – pannelapp, isselapp og tinninglapp – blir bedre koblet til hverandre gjennom langvarig, regelmessig trening. Du tenker rett og slett raskere.
En ekstra god nyhet er at alle som beveger seg får disse fordelene – uansett alder. Også barn og gamle kan påvirke hjernen sin gjennom å trene.
Optimaliser hjernetreningen din
Det er heller ikke nødvendig å løpe ultraløp eller kjøre steinhardt med PT fem dager i uken. Nei, en normal gåtur – eller enda bedre: løping – i 30-45 minutter, tre dager uken, er nok for å få maksimal effekt. Og treningen gir direkte resultater.
– Forskning viser at mennesker presterer hele 60 prosent bedre på kreativitetstester etter en gåtur sammenlignet med etter hvile, noe som er et fantastisk resultat. De riktig store gevinstene er derimot langsiktige. Du må trene i måneder eller år, mener Anders.
Trening fremskynder også dannelsen av nye hjerneceller. De positive effektene på kognitive funksjoner, som kreativitet og konsentrasjon, holder seg i noen timer etter en treningsøkt. Derfor er det bra å trene på morgenen, spesielt for barn med konsentrasjonsvansker og ADHD.
– Gymnastikk hver morgen gjennom skoleuken hadde vært det optimale. Det handler om å øke forutsetningene for å bli god i matte og norsk, mener Anders.
Trening – en naturlig lykkepille
Forskning viser at regelmessig fysisk kondisjonstrening har samme effekt som antidepressive legemidler. Har du problemer med depresjon, stress og uro er en treningsøkt den beste medisinen. Økt stress, altså høye nivåer av stresshormonet kortisol, forverrer hjernecellenes evne til å kommunisere med hverandre, samt bremser omdannelsen fra korttids- til langtidshukommelse.
Den gode nyheten er at mosjon trener kroppen til å senke kortisolnivået. Jo mer du trener, desto mindre stressreaksjon får kroppen. Kroppen din kommer til å få mindre reaksjon på stress i takt med at du blir mer veltrent.
– Men tar du medisiner skal du naturligvis ikke slutte med dem og heller begynne å løpe. Det er noe du bør ta opp med legen din først, påpeker Anders.
Bremser aldringen
Forskning viser også at treningen påvirker hjernens aldring. Fra 25-årsalderen dør hjernen med ett prosent hvert år og reduseres i størrelse. Med mosjon kan du snu tallene – og få hjernen til å vokse.
– Risikoen for demens synker med 40 prosent hvis du går en halvtimes tur fem dager i uken. Hvis et legemiddel kunne gitt den effekten, hadde det vært verdens mest solgte legemiddel, sier Anders.
I en studie, der 20 000 amerikanske kvinner i 70-80-årsalderen ble fulgt opp gjennom 20 år, så man store forskjeller når det gjaldt hukommelse og konsentrasjon. De som trimmet var i prinsippet 3 år yngre enn sin biologiske alder, noe som tyder på at mosjon kan bremse hjernens aldring.
– Man skal selvsagt holde hodet aktivt hele livet og utfordre seg selv tankemessig – men det er faktisk enda viktigere at man beveger seg! Finn noe du synes er morsomt å gjøre – gå, sykle eller plukk sopp, sier Anders.
5 hjernestyrkende tips
- Sats på kondisjonstrening! Det meste tyder på at kondisjonstrening gir mer effekt mot stress enn styrketrening.
- Gjør trening til en vane! Effekten øker etter hvert. Det tar tid før hippocampus og frontallappen – to av hjernens stressbremser – styrkes.
- Øk pulsen! Dra opp pulsen realt i 30-45 minutter to til fire ganger i uken. Da lærer kroppen seg til at økt puls ikke er et signal om fare, men noe positivt. Ekstra viktig hvis du har angstproblemer, som panikkangst.
- Ta deg helt ut! Kjør deg skikkelig hardt én gang i uken, for eksempel med intervalltrening. Dette kan ha en ekstra god effekt mot angst.
- … og gå turer! Hvis du ikke kan, eller vil, få opp pulsen, skal du satse på gåturer. De har også en angstdempende effekt, om enn mindre kraftig enn når du beveger deg mer intensivt.
