Nye forskningsresultater gir også grunnlag for en kritisk holdning. Skal voksne mennesker drikke melk, eller er det faktisk skadelig?
Over flere tiår har melk vært den opplagte drikken for mange av oss til måltidet, både på skolen og hjemme. I årenes løp har massive kampanjer fra matvareindustrien og helsemyndigheter oppmuntret oss til å drikke melk fordi det er sunt, i og med at melken styrker benbygningen vår. Nå har man begynt å stille spørsmål ved denne type påstander. Melk beskrives nå mer som en helserisiko.
Et eksempel på forskning som setter spørsmålstegn ved melkens helsegevinst er en svensk studie som ble publisert i høst i British Medical Journal. I følge studien styrkes ikke benbygningen med et rikt melkeinntak, i stedet kan risikoen for tidlig død øke, spesielt for kvinner. Hos menn var sammenhengen mindre enn for kvinner, men er statistisk signifikant.
Skal vi drikke eller unngå melk?
Hvordan skal vi forholde oss til resultatene i studien?
– Slik jeg ser det bør voksne ikke drikke melk, svarer Juhana Harju, næringsekspert hos Finlands Hälsokost.
– Melkedrikking er et svært nordisk fenomen. I det meste av verden drikker ikke voksne melk. En vitenskapelig rapport fra USA anbefaler for eksempel først og fremst vann, deretter te og kaffe som drikke. Hos oss økte også melkedrikkingen først da kjøleskapene ble vanlige, minner Harju oss på.
Melk behøves egentlig ikke som kalsiumkilde
Harju har skrevet en bok om hvordan osteoporose kan forebygges og behandles ved hjelp av matvaner (Luusto lujaksi elämäntavoilla ”Stärk benstommen med kloka levnadsvanor”, Atena 2011), og har kommet fram til at voksne ikke har trenger melk, ikke engang for benbygningens skyld.
– Tross melkedrikking er osteoporose svært utbredt i Skandinavia, noe som faktisk viser at melk ikke forebygger sykdom eller hofteleddsbrudd.
I følge Harju har vi ikke behov for melk som kalsiumkilde, og det daglige behovet kan i stedet enkelt tilfredsstilles med for eksempel yoghurt og noen skiver ost. Han bannlyser med andre ord ikke alle melkeprodukter, men oppfordrer oss til å være selektive.
– Naturell økologisk yoghurt er for eksempel et klokt valgt, siden yoghurt og andre surmelksprodukter inneholder nyttige melkesyrebakterier, som blant annet kan forebygge fedme. Andre melkeprodukter er modnede, harde oster og myke kittmodne oster. De inneholder rikelig med K2-vitamin, som anses å redusere risikoen for diabetes og åreforkalkning. Modningen bryter også ned laktosen i osten. Samtidig forsvinner også galaktosen, som utgjør omtrent halvparten av laktosen.
Unngå for mye galaktose
Det er nettopp galaktose som i senere tids studier har blitt konstatert å være en skadelige bestanddel i melken. Galaktose har en påvist sammenheng med hjerteinfarkt, så vel som benskjørhet. De skadelige virkningene kommer antakelig av at den forårsaker oksidasjonsstress og betennelse. Det har også blitt konstatert i en studie at galaktose har en skadelig innvirkning på kalsiummetabolismen.
– Galaktosens skadevirkning kan komme av at enzymet som bryter den ned, er nokså lite aktivt hos mange. Enzymet forvandler galaktose til glukose. Nedsatt enzymaktivitet skal imidlertid ikke forveksles med den mer alvorlige og sjeldne metabolske sykdommen galaktosemi, som er arvelig og som regel blitt konstatert i barndommen, sier Harju.
Ettersom det er umulig selv å bedømme aktivitetsnivået hos enzymet som bryter ned galaktose, og siden det i dag heller ikke finnes noen enkel testmetode tilgjengelig, er det klokeste ganske enkelt å unngå melk, i følge Harju. Å bytte til laktosefrie produkter hjelper ikke, for selv om laktosen er brutt ned inneholder de galaktose.
Vegetabilske melkeprodukter og kosttilskudd
Normalt får en nordmann i seg ca. 300 milligram kalsium daglig fra annen mat enn melkeprodukter. Anbefalingen er imidlertid på 800 milligram. Med yoghurt og ost fylles kvoten lett opp, men den som ønsker å unngå melkeprodukter helt, bør passe på kalsiuminntaket sitt, mener Harju,. Det kan lønne seg å ta en kikk på for eksempel vegetabilske melkeprodukter.
– Soyamelk med kalsiumtilskudd er for eksempel et godt valg, mener han.
Et kosttilskudd kan også være nødvendig. Det lønner seg imidlertid ikke å benytte slike automatisk, for hvis den normale maten inneholder tilstrekkelig mye kalsium, kan ekstra mengder fra kosttilskudd gi åreforkalkning. Å overdrive kalsiuminntaket forsterker overhode ikke benbygningen.
– I Finland har undersøkelser vist at vi i gjennomsnitt får temmelig rikelig med kalsium i oss. Et sunt kosthold for benbygningen skal ses på som en helhet. For eksempel er tofu, grønne grønnsaker, extra virgin olivenolje og D-vitaminer bra for benbygningen.
Den som likevel bestemmer seg for å ta kalsium som kosttilskudd, gjør ifølge Harju klokt i å velge et preparat som inneholder kalsiumsitrat, ettersom det lett absorberes, og ikke forårsaker nyresten, som kalsiumkarbonat kan.
Noen kan finne det betenkelig å erstatte melk med fetere melkeprodukter, som ost. Vi har jo lært oss til å unngå fett. I følge Juhana Harju finnes det likevel ingen grunn til å begrense inntaket av melkefett, siden det er konstatert at det heller er bra for blodkarene enn farlig. Selvsagt lønner det seg ikke å øke inntaket kraftig, siden melkefett ikke reduserer risikoen for hjertesykdom like effektivt som for eksempel extra virgin olivenolje og flerumettede fettsyrer.
Jod og fosfor
Melk inneholder også mange mineraler, som jod og fosfor. Bør vi bekymre oss for inntaket vårt av jod og fosfor hvis vi avstår fra melk?
– Nei. For eksempel får vi enklest i oss jod fra mineralsalt tilsatt jod. For den som bruker Kalahari- og Himalayasalt, eller havsalt uten jod, lønner det seg imidlertid også å spise et algepreparat. Fosfor, derimot, får vi i vesten faktisk for mye av. For store mengder fosfor svekker benbygningen av flere årsaker, blant annet ved å senke kalsiumnivåene i serumet.
Til slutt vil Harju legge til at vi også i matlagingen godt kan bruke mindre melk og andre melkeprodukter.
– Melkeprodukter, for eksempel fløte, benyttes ofte for å skjule svakheter i matlagingen. Personlig er jeg venn med Middelhavsmaten. Der står smakene fram, også uten fløte.
