Slik blir du kvitt søvnproblemene

Søvnproblemer påvirker både helsen, så vel som livskvaliteten din. Den gode nyheten er at det finnes vellykkede behandlingsmåter. Du kan også påvirke søvnen gjennom å endre kveldsvanene dine.
 

Har du vanskelig for å sovne? Eller våkner du midt på natten og ikke får sove igjen? Søvnproblemer påvirker både helsen, så vel som livskvaliteten din. Den gode nyheten er at det finnes vellykkede behandlingsmåter. Du kan også påvirke søvnen gjennom å endre kveldsvanene dine.

Søvnproblemene øker

Studier viser imidlertid at i dag har nesten hver annen person søvnproblemer, noe som påvirker både helse og livskvalitet. De siste 30 årene har søvnproblemer blitt fordoblet – og det gjelder både hos kvinner og menn. Størst økning finner vi hos unge kvinner mellom 16-24 år, der andelen med mer alvorlige søvnproblemer har blitt tredoblet, fra 8 til 26 prosent. Studier viser også at hele 30 prosent av svenske ungdommer sover dårlig, og at disse også har dårligere resultater på skolen.

Mer enn hver tiende voksne person sover så dårlig at det blir et problem, også på dagtid. Den mest vanlige behandlingen er legemidler som kan forårsake tilvenning, avhengighet og bivirkninger av ulike slag. Men, det finnes andre effektive metoder for å få bukt med søvnproblemene.

Negative virkninger av søvnmangel

Søvnmangel har mange negative virkninger på helsen din. En ny svensk studie (publisert i tidsskriftet Brain, Behaviour and Immunity) viser at så mye som én eneste natt med dårlig søvn har en direkte negativ påvirkning på immunforsvaret ditt. I en annen undersøkelse om stress, søvn og restitusjon, der 1000 personer i alderen 20 til 65 år deltok, framkom det at hver femte person anser at deres søvnproblem påvirket deres produksjonskapasitet på arbeidsplassen. I følge en amerikansk studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Sleep, har søvnmangel også en negativ påvirkning på kroppens biologiske aldring.

Barn som sover for lite, eller sover dårlig, er nedstemte, irriterte, nervøse og har ofte dårligere humør enn andre. De somatiske symptomene er hodepine, ryggvondt, svimmelhet og vondt i magen. Søvnmangel gjør også at barna har vanskelig for å konsentrere seg på skolen, samt at de presterer dårligere. Langvarig søvnmangel kan ha en negativ påvirkning på stoffskiftet.

Derfor må du sove

Gevinstene med en god natts søvn er mange. Tilstrekkelig med søvn reduserer risikoen for kreft og diabetes. Du får et friskere hjerte, sterkere immunforsvar og redusert risiko for overvekt og stress. I tillegg får du mer energi, bedre prestasjonsevne, forbedret læringsevne og bedre hukommelse. En ny britisk studie som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Coretex viser at syv timer er minimum for at hjernen skal klare å hente fram informasjon fra langtidsminnet. For lite søvn under stress kan få deg til å huske dårligere.

Behandling av søvnproblemene

Den gode nyheten er at kognitiv terapi (KT), så vel som kognitiv adferdsterapi (KAT), gir gode resultater ved behandling mot søvnproblemer. KT handler om å samarbeide, at pasientene skal kjenne etter og ubetinget teste ny adferd. Forskere i Australia har sammenlignet totalt 20 studier med kognitiv adferdsterapi og søvnproblemer, og resultatet viser entydig at KAT, som går ut på å bryte tankemønstre og endre adferd, fikk deltagerne til å sovne nesten 20 minutter raskere enn tidligere. Den våkne tiden om natten ble redusert med en halvtime, og andelen av all tid i sengen som de faktisk sov økte med 10 prosent. Forbedringen var langvarig, og behandlingen hadde overhode ingen negative bivirkninger, ifølge en rapport i tidsskriftet Annals of Internal Medicine.

Kveldsvaner som påvirker nattesøvnen

Foruten et sunt kosthold, regelmessig mosjon og en dose frisk luft og dagslys hver dag kan faste, gode kveldsrutiner hjelpe deg til å forbedre innsovningen  og søvnkvaliteten din.

En god natts søvn…

• påvirker kroppens og hjernens restitusjon og bearbeiding av inntrykkene fra dagen
• forbedrer hukommelsen
• er viktig for kroppens stoffskifte
• hjelper celleproduksjonen i kroppen
• styrker immunforsvaret
• påvirker hormoner som veksthormoner, testosteron og serotonin
• senker stresshormonene kortisol og adrenalin