Ro ned magen
IBS – et samlebegrep for ulike mageplager
Irritable Bowel Syndrome, IBS, er en litt vanskelig diagnose som rammer mellom 15 og 20 prosent av befolkningen. Det gjør at IBS regnes som en av våre vanligste folkesykdommer. IBS er en såkalt ”funksjonell mage- og tarmforstyrrelse”, som er legespråk for ”vi ser at du er dårlig, men forstår ikke hvorfor”. Det er altså ikke mulig å ta en prøve eller måle om du har IBS. Isteden stilles diagnosen basert på symptomer. Har du store problemer med magen, tar legen først prøver for å utelukke cøliaki, ulcerøs kolitt og andre mer alvorlige tarmsykdommer. Hvis ingen av prøvene slår ut, stiller legen diagnosen IBS.
Hjernen kan påvirke magen
Psykiske faktorer som stress og dårlig kommunikasjon mellom hjernen og tarmen kan være en del av årsaken til IBS, men det er langt ifra så enkelt som at IBS er et psykisk problem. For å kunne behandle IBS må hele personen ses under ett. Den utløsende faktoren hos én person trenger ikke være den samme hos en annen.
Stress påvirker bakteriene
Når vi stresser, utsondres stresshormoner som forbereder kroppen på kamp eller flukt. Samtidig reduseres aktiviteten i tarmene betydelig, noe som påvirker tarmbakteriene på flere måter. Delvis blir mageinnholdet liggende lenger og beveger seg langsommere, noe som øker bakterienes produksjon av skadelige stoffer. I tillegg virker stresshormonene som vekstsignal for ulike bakterietyper, noe som kan føre til opphopning av bakterier med negativ effekt på tarmhelsen. Når de blir flere, produserer de dessuten stresshormonene noradrenalin og adrenalin, noe som gjør at du kjenner deg enda mer oppjaget.
Magen kan påvirke hjernen
At hjernen påvirker magen, er kjent. Nå begynner forskerne også å interessere seg for påvirkningen i motsatt retning. Hormonene våre styres blant annet fra celler i magen og tarmkanalen - det kan påvirke hvordan vi har det. Flere vanlige typer bakterier i magen har som oppgave å produsere serotonin. I hjernen påvirker serotonin blant annet humøret, følelsen av velvære og tretthet. Studier har vist at deprimerte pasienter har forandringer i tarmfloraen, blant annet med lavere nivåer av serotoninproduserende bakterier. Hvordan magen påvirker psykisk velvære og oppførsel er et sentralt spørsmål blant ernæringsforskere. David Jonsson, ernæringsfysiolog. Kognitiv terapi, som har fokus på tanke- og handlingsmønsteret vårt, benyttes med hell for å behandle IBS, ettersom høyt stressnivå over tid kan være en viktig sykdomsfaktor. Det kan virke underlig at tanker og følelser fører til oppblåst mage, men egentlig er det ikke så rart. Hjernen er nervesystemets hovedsentral, og styrer forbindelsen til det meste som skjer i kroppen.
TEKST: DAVID JONSSON
Tips for vanlige mageproblem
Vi har alle en unik tarmflora, derfor passer ikke alle typer kosthold for alle. Det finnes likevel noen allmenne tips som har god effekt for de fleste med urolig mage. Prøv gjerne, men kjenn etter hvordan din mage reagerer – og lær av det.
Vanlige IBS-symptom
Gassdannelse, urolig og oppblåst mage.
Uregelmessige toalettbesøk.
Vekselvis løs og hard mage.
Magesmerter etter måltider, går ofte over etter toalettbesøk.
De fleste har en eller annen gang opplevd symptomene over. Det betyr ikke at du automatisk er syk, det kan handle om en forbigående ubalanse i magen. Hvis problemene fortsetter i mer enn én til to måneder, kan det imidlertid være tegn på IBS. La alltid en lege vurdere om du er rammet.
FODMAP
Mange med IBS reagerer negativt på matvarer med høyt innhold av FODMAP, som er en forkortelse for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler. FODMAP er med andre ord fermenterbare sukkerarter og korte karbohydratkjeder som kroppen ikke klarer å bryte ned. Det innbefatter laktose i melkeprodukter, fruktose og sukkeralkoholer, som ofte er tilsatt i søte, sukkerfrie produkter, men som også finnes naturlig i blant annet selleri, avokado, blomkål, mais og sukkererter. Har du magebesvær, kan det være lurt å kutte ned på inntaket av matvarer med FODMAP for å se om du blir bedre.
Tips for vanlige mageproblem
Vi har alle en unik tarmflora, derfor passer ikke alle typer kosthold for alle. Det finnes likevel noen allmenne tips som har god effekt for de fleste med urolig mage. Prøv gjerne, men kjenn etter hvordan din mage reagerer – og lær av det.
Treg mage
Forstoppelse kan ha flere årsaker. Stress er én viktig grunn. Stresshormoner gjør at tarminnholdet beveger seg langsommere, noe som fører til at mer væske trekkes ut av tykktarmen og gjør avføringen hardere. En annen medvirkende årsak er for lavt inntak av vannløselige fibere og væske. Spiser du tilstrekkelig med fiber og drikker nok, holder vannet seg i tarmene framfor å bli tatt opp i kroppen. De fleste kjerringrådene mot forstoppelse anbefaler bær, frukt, havregrøt og annen mat som er rik på vannløselige fibere. Også koffein kan hjelpe ettersom det stimulerer tarmenes bevegelse. Å drikke en stor kopp kaffe sammen med havregrøten om morgenen er altså ingen dum idé.
Oppblåst mage
Blir du lett oppblåst og får utspilt mage av gass, har du med stor sannsynlighet en samling bakterier i magen som har det ”for bra” med maten du spiser. Gassene er helt enkelt et resultat av den maten bakteriene bryter ned. Typiske matvarer som gir problem, er løk, bønner, melk med laktose og for stort inntak av kornprodukter, som hvete og rug. Problemet kan også skyldes andre matvarer. En FODMAP-liste kan hjelpe deg å finne ut hva du med fordel kan spise mer av og hva du bør unngå. 3 vanlige mageproblem.
Løs mage
Også løs mage kan ha flere årsaker. Får du diaré på grunn av en mageinfeksjon, er det sykdommen i seg selv som forårsaker problemene. Har du diaré som ikke går over, bør du oppsøke lege. Mange kan imidlertid ha besvær uten å ha en infeksjon. Problemet er ofte det samme som ved forstoppelse – og det er ikke uvanlig å ha hard og løs mage om hverandre. Løsningen er altså den samme: sørg for at mageinnholdet beveger seg i riktig tempo. Vannløselige fibere er bra også ved løs mage, da utnyttes fibernes evne til å trekke til seg væske fra tarmene slik at tarminnholdet blir fastere. Strø for eksempel litt chia- eller psylliumfrø over maten ved hvert måltid i et par dager, og se om det hjelper. Ved diaré kan det være lurt å unngå koffein ettersom det stimulerer bevegelsen i tarmene.