Det kan skyldes at du prøver å gjøre for mye riktig på én gang.
I løpet av de første månedene av året er det mange som går i gang den nye, sunne livsstilen med en pangstart. Men å presse inn mange gode vaner i en allerede sprekkeferdig kalender kan fort gjøre at man gir opp.
Hvis kroppen din ikke er vant til hardtrening, kan det dessuten lett føre til at du blir skadet. Og med en altfor streng diett med for lite næring, er risikoen overhengende for at du før eller senere gir etter for en akutt sultfølelse og hiver i deg resten av julesjokoladen på fem minutter for å få opp blodsukkeret til et levelig nivå.
Kjenner du deg igjen? Det er i så fall ikke verdens undergang. Og det er heller ikke for sent å få skuta på rett kjøl.
Giorgio Grossi, stressforsker, foreleser i psykologi, autorisert psykoterapeut og forfatter av fl ere fagbøker om stressmestring, møter daglig pasienter som har gått på veggen etter å ha tatt på seg for mye.
Det er ofte mennesker som tenker at det er alt eller ingenting som gjelder.
– Vi snakker heller om museskritt, sier Giorgio Grossi. Å ta små, overkommelige skritt, men å gjøre det konsekvent. Det er slik man skaper store endringer.
Prøve å akseptere det som skjedde
I stedet for å se på første januar som en slags nå-eller-aldri-dato, har du altså større sjans for å lykkes hvis du nøye vurderer løftene dine, formulerer konkrete mål, tenker langsiktig og mykstarter med en liten forandring om gangen.
Og i stedet for å grave deg selv ned i anklager når du får et tilbakefall, er det bedre å prøve å akseptere det som skjedde, og så gå på med friskt mot.
– Hvis man tenker at løpet er kjørt, eller at feiltrinnet er et bevis på at man er svak og mangler disiplin, er det lett å gi opp. Men i stedet for å gjøre den negative tanken til en objektiv sannhet, kan man se den som bare en tanke – og så dra på treningssenteret, sier Giorgio Grossi.
En bølge av ny forskning viser at vi har større sjanse for å få bukt med dårlige vaner og forbedre resultatene våre hvis vi ikke straff er oss selv, men forholder oss vennlig og forståelsesfullt til det å mislykkes.
Begrepet kalles self-compassion, eller selvmedfølelse, og går blant annet ut på at selvanklagende tanker leder til en følelse av stress og hat, mens forlatelige tanker leder til trygghets-følelse.
Når vi føler oss trygge blir vi mer kreative, og vi tar bedre beslutninger – samtidig som vi på lengre sikt unngår å falle for negative impulser, som å trøstespise.
Er dette noe jeg selv innerst inne ønsker?
Hvis du ikke alltid lever opp til dine egne krav, bør du ikke strekke deg etter pisken, men heller se tilbakeslaget som en nyttig lærdom og rette blikket fremover. På den måten har du større mulighet for å nå målet ditt, som kan være å bli sterkere, mer utholdende eller oppnå en sunn vekt. Du kommer dessuten til å få det mye bedre underveis.
Det siste er særlig viktig. Å leve sunt er tross alt ikke en straff for tidligere synder. Det er noe du velger hver eneste dag for å ta vare på deg selv. Giorgio Grossi påpeker at det sentrale spørsmålet vi bør stille oss når det gjelder nyttårsløftet, er: Hvorfor gjør jeg dette?
– Hånden på hjertet: Er dette noe jeg selv innerst inne ønsker? Hvis alle hadde elsket meg uansett, hadde jeg likevel ønsket å gjøre disse forandringene? Hvis det ikke er sånn, kan det tenkes at motgangen blir vel hard. Men hvis vi gjør en forandring for vår egen skyld, kan til og med veien fram være lystbetont!
